Storstilt utbygging av behandlingstilbudet for pasienter med tvangslidelse (OCD)

Det har den siste tiden vært flere oppslag i media som omtaler behandlingstilbudet for de som er rammet av tvangslidelse (OCD). Etter et oppslag i VG 29.11.14 ("Psykiatrien svikter - igjen) har mange tatt kontakt og formidlet at inntrykket de sitter igjen med er at det ikke satses for å sikre at de som er rammet av OCD får tilgang til den beste behandlingen. I nært samarbeid mellom Norsk OCD-forening Ananke, fagmiljøet og helsemyndighetene gjennomføres det et systematisk og målrettet arbeid for å sikre dette. Innlegget under er sendt til VG, som ønsker å trykke dette i en kortere versjon.

Av

Bjarne Hansen, leder av det Nasjonale Implementeringsprosjektet

Torkil Berge, leder av styringsgruppen for det nasjonale implementeringsprosjektet

Arne Strand, leder av Norsk OCD-forening Ananke

Gerd Kvale, leder av Norsk OCD-forening Ananke sitt fagråd


Pasienter med tvangslidelse og deres pårørende har lenge etterlyst bedre hjelp. I Norge skjer det i disse dager en storstilt satsning og 30 behandlingsteam er under oppbygging. Tilbudet gis i pasientens nærområde og dekker både barn-, ungdom og voksne.

Tvangslidelse (OCD): Det er anslått at rundt 1% av befolkningen til en hver tid er rammet av en tvangslidelse, og bare i Norge utgjør dette rundt 50 000 personer. Eksempel på tvangsplager er tvangsmessig vasking av kropp og eiendeler, eller av sjekking av om dører er låst og kokeplater er slått av - om og om igjen gjennom dagen og ofte også om natten. Vanlig er også ubehagelige og påtrengende tvangstanker, som aldri lar en være i fred. De fleste rammes i ung alder og opplever betydelig funksjonstap og redusert livskvalitet. I tillegg innebærer lidelsen en betydelig belastning for de som står nær og som lever sammen med den som er rammet, enten det er foreldre, søsken eller ektefelle.

Den gode nyheten: Mens vi for noen tiår tilbake sto relativt hjelpeløse, er situasjonen i dag dramatisk endret, og det finnes effektiv behandling. Når man tar i bruk de behandlingsmetodene som anbefales av helsemyndighetene og som har god dokumentasjon, opplever et klart flertall av pasientene en betydelig bedring. Behandlingen gjennomføres i løpet av 12-15 behandlingssesjoner og kanskje enda mer gledelig: De gode resultatene gjelder også for barn og unge1.

Den dårlige nyheten: Til tross for at behandlingsmetodene har vært kjent siden midten av 60-tallet var tilbudet i Norge, med unntak av noen få fagmiljøer, så godt som ikke-eksisterende. I 2009 viste TV2 en dokumentar som vakte oppsikt: To pasienter som hadde vært invalidisert på grunn av tvangslidelse fikk i løpet av et tre ukers behandlingsopphold nye liv. Etter oppholdet kunne de gå tilbake til en hverdag som friske. Hovedbudskapet var: Det er unødvendig og uverdig at liv skal gå til grunne når det finnes behandling som hjelper.

Politisk vilje: I forlengelsen av TV2-programmet tok det politiske Norge affære. Daværende leder av Stortingets Helse- og omsorgskomite, Bent Høie tok saken opp i et skriftlig spørsmål til daværende Helseminister, Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Han fulgte opp med en interpellasjon i Stortinget, og han inviterte Norsk OCD-forening Ananke samt sentrale fagpersoner til et møte med Stortingets Helse- og omsorgskomite. Saken ble gjennom dette godt belyst, og det var bred politisk enighet og vilje for å sikre nødvendige endringer. Helseminister Strøm-Erichsen sørget videre for at det i samarbeid mellom brukerforeningen, fagmiljøet, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (RHF) ble utarbeidet og iverksatt et på mange måter, unikt arbeid.

Hva gjøres? Nøkkelen for å sikre tilgjengelig og effektiv behandling ligger i å etablere sterke fagmiljøer. I tråd med rådene fra brukerforeningen og fagmiljøet etableres det nå team med spesialkompetanse på behandling av tvangslidelse (OCD-team) i norske helseforetak2-3. Som hovedregel gis behandlingen poliklinisk og helst i det miljøet der pasienten vanligvis befinner seg, ved at tiltakene også kan finne sted i pasientens hjem, der problemene med tvangssymptomer ofte er størst, eller på skolen eller arbeidsplassen. Det er avgjørende at teamene er store nok slik at de ikke blir sårbare for utskiftning av personell. Samtidig er det viktig at behandlerne i teamene får samarbeidet med så mange pasienter med tvangslidelse som mulig, slik at terapeutene får kontinuerlig praksis som gjør at de vedlikeholder og utvikler sin kompetanse. Dette bryter med generalistmodellen som ofte legges til grunn for organiseringen i psykisk helsevern, der en forventer at alle behandlere skal kunne behandle alle former for psykiske lidelser. Behandlerne i OCD-teamene deltar i et omfattende opplæringsprogram der flere av de internasjonalt fremste fagpersonene står for undervisningen. Det er nå etablert over 20 slike team, og i løpet av våren 2015 vil alle helseforetak være dekket, med totalt 30 team. Dette innebærer nærmest en revolusjon av behandlingstilbudet for en gruppe pasienter som tidligere har blitt oversett, ofte med tragiske konsekvenser for den som rammes og dennes nærmeste.

Virker det? Hensikten med arbeidet er å sikre at flere som er rammet av en tvangslidelse kan bli frisk - at de kan slippe plagene, leve det livet de ønsker og som lidelsen har hindret dem fra. For å undersøke om behandlingen gir ønsket effekt, benytter teamene de samme undersøkelsesprosedyrene og det arbeides for å etablere lokale- og på sikte et nasjonalt kvalitetsregister. Slik blir det mulig for teamene å vurdere egne resultater over tid, sammenlikne resultatene med de andre teamene, med relevant forskning og de internasjonale fagmiljøene. Ved flere av teamene er det allerede etablert slike registre, og først ute var Helse Bergen. Gjennom å bygge opp et sterkt fagmiljø har man her også bidratt til å videreutvikle behandlingen og utviklet et nytt format der pasienter med alvorlig tvangslidelse kan bli kvitt angsten sin i løpet av fire påfølgende dager4-5. Resultatene er svært gode, og etter seks måneders oppfølging er mer enn 70 % helt ute av lidelsen sin, et resultat som ligger i front internasjonalt6.

Er vi i mål? I løpet av relativt kort tid vil alle som er rammet av tvangslidelse kunne få tilbud om det som er best dokumentert behandling, utført av kompetente fagpersoner som inngår i et solid fagmiljø. Fra OCD-teamene og deres veiledere rapporteres det om at tilbudet er populært og at de har stor pågang av pasienter. Dette kan også by på utfordringer: Dersom pågangen blir større enn det som ble forventet da tilbudet ble utformet, vil det være nødvendig å vurdere om tilbudet er tilstrekkelig dimensjonert.

Den norske satsningen: Nylig tok presidenten i en av de internasjonalt største behandlerorganisasjonene7, professor Jonathan Abramowitz kontakt fordi han ønsker å omtale satsningen i en nyhetsartikkel. Etter mer enn ti års samarbeid med norske behandlingsmiljøer er også professor ved University of Michigan, Joseph Himle, imponert over utviklingen: «Mens Norge tidligere kanskje var det verste landet man kunne få OCD, vil det nå være det landet med det beste behandlingstilbudet».


1. http://videnskab.dk/krop-sundhed/born-med-ocd-kan-kureres-uden-medicin

2. www.tvangslidelse.no

3. www.ananke.no

4. http://www.bt.no/nyheter/innsikt/Bli-kvitt-angsten-pa-fire-dager-3201902.html

5. http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa02060813/08-06-2013#t=24m18s

6. Havnen, A., et al. (2014). Concentrated ERP delivered in a group setting: An effectiveness study. Journal of Obsessive Compulsive and Related Disorders, 3, 319-324.

7. www.abct.org